Verena Proebst – Die automobile Heritage mitten in Bayern

Verena Proebst – Bilarven midt i Bayern

For meg er alle biler menn fordi jeg har et forhold til dem.

Swissvax: «Verena, tusen takk for at du lar oss lære mer om deg og din lidenskap for biler og ditt bilmuseum. Hva slags bil foretrekker du for øyeblikket å kjøre og hvorfor akkurat?»

Verena: Foreløpig er det nye prosjektet mitt, min Porsche 911 fra 1965, ikke ferdig ennå, men det kan bare være et spørsmål om dager unna. Derfor er favorittbilen min fortsatt min '72 911S, som jeg har eid i nesten 20 år. Dette er det eneste kjøretøyet som fortsatt gir meg sommerfugler i magen når jeg kjører det.

Swissvax: «Du vokste opp i en «bilgal» familie av racerførere – hvordan skal du forestille deg barndommen din?»

Verena: Jeg tror fra utsiden at jeg alltid var litt "den merkelige" fordi vi tilbrakte nesten hver helg på racerbanen eller deltok i et klassisk bilarrangement. Faren min hentet meg ofte fra klosterskolen i en veteranbil eller vår racing E-Type. For familien min har livet på en eller annen måte dreid seg om biler. Nå og da hjalp jeg faren min med de klassiske bilene på museet.

Swissvax: "Er du en sjåfør eller en samler?"

Verena: Mens faren min nok var mer en samler til slutt, prøver jeg for tiden å få tak i noen kjøretøy som har stått altfor lenge igjen. Jeg synes synd på kjøretøyene som har vært på museet i evigheter, for det krever mye penger, tid og tålmodighet å få en klassisk bil i gang igjen. Men jeg vil beskrive meg selv som mer en sjåfør For meg er det viktigere at kjøretøyet er teknisk bra og at du kan kjøre det enn at det sitter perfekt et sted. Enhver klassisk bil bør ha litt patina som blir tatt vare på.

Swissvax: "Hva betyr bilmuseet ditt for deg personlig?"

Verena: Dette museet betyr så mye for meg at jeg bestemte meg for å bo i nærheten av foreldrenes hus i stedet for å emigrere. Nå og da koster det meg svette og tårer fordi jeg ikke kan endre alt jeg ser for meg på kort tid, men jeg prøver bare å bringe det til live igjen steg for steg.

Swissvax: "Hva er din favorittbil fra samlingen."

Verena: Jeg trenger ikke tenke lenge på det, det er helt klart E-Typen, fordi jeg har så mange minner fra foreldrene mine med den. Så fort jeg sitter i den og lukter på skinnet, tenker jeg på barndommen min. Det er det andre prosjektet jeg har jobbet med på noen måneder. Motoren går allerede, men hver gang den kom tilbake fra verkstedet dukket det opp et nytt problem. Jeg vil vie meg til det så snart 911 er ferdig. Til slutt vil det bli avslørt hvem som er mest sta, bilen eller meg.

Swissvax: "Hvilket forhold har du til bilene dine?"

Verena: For meg er alle biler menn fordi jeg definitivt har et forhold til dem. For meg er de som en slags følgesvenn gjennom livet mitt.

Swissvax: «Bilene dine på museet ser ut til å holde deg ganske opptatt. Planlegger du å legge til flere biler eller motorsykler?"

Verena: Nå og da velter jeg meg og tenker for meg selv: «Å, en av de ville mangle i samlingen», og så slår tanken meg igjen om at jeg må konsentrere meg om kjøretøyene som er der. Derfor vil jeg ikke legge til noe mer, da hallen er i sømmene uansett. Noen mener jeg burde bli kvitt noe, men det er ikke et alternativ for meg fordi alt er min fars arbeid og jeg vil ikke ødelegge det.

Swissvax: "Hvilken bil vil du kjøre og hvorfor?"

Verena: Takket være Instagram er det nok ingen hemmelighet at jeg fortsatt leter etter min fars savnede Porsche 910, som han kjørte på 70-tallet og så dessverre solgte. Å kjøre noe sånt eller i det minste ta en tur ville vært min absolutte drøm.

Swissvax: "Hvor mye tid bruker du på bilene dine?"

Verena: Mye om sommeren, for enten er museet åpent, eller så går jeg på arrangementer, arrangerer mitt eget rally eller bare kjører alene. Jeg prøver alltid å få mest mulig ut av sesongen til siste dag. Alle de kjøreklare klassiske bilene flyttes for tiden igjen før vinteren kommer.

Swissvax: "Vennligst beskriv en typisk tur til oss. Hvordan føler det deg, hva går gjennom hodet ditt?"

Verena: Hvis det betyr en tur med bare meg og en bil, så nyter jeg alltid lyden av motoren og landskapet. Jeg ville aldri hatt en radio på. Jeg er vanligvis glad for forskjellene mellom de enkelte klassiske bilene, hvilke særegenheter de har, hvordan du må skifte dem, hvordan girene er giret og hvorfor det er slik. For meg har hver klassisk bil sin egen karakter som man må tilpasse seg.

Swissvax: «Du arrangerer også et årlig rally. Kan du fortelle oss mer om det?"

Verena: Falkenhausen Classics har eksistert under dette navnet i 31 år nå. Foreldrene mine fikk dem da Alex v. Falkenhausen, en kjent BMW-designer og familievenn, døde, dedikert til ham. Etter at moren min døde i 2010, tok jeg over og organiserte det en stund med støtte fra en bekjent. Da den hadde vokst ut av sin barndom, overtok jeg eneorganisasjonen i 2019. Den har vokst jevnt og trutt siden 2010 og nyter større popularitet hvert år.

Swissvax: "Hvordan reagerer menn i den klassiske bilscenen på deg?"

Verena: Jeg vil si at mennenes verden liker å le av deg. Jeg har hørt mye fra intervjuspørsmål som "Ms. Proebst, hva synes du om parkering til "Ms. Proebst, dette emnet er nok mer et menns problem. Da jeg arrangerte rallyet alene for første gang i 2019, var stemmene høye: "Kan Verena gjøre det alene?" år. Du må bare gå dine egne veier og ikke la misunnelse og dårlig snakk irritere deg.

Swissvax: «Hva forbinder du personlig med Care for your Dream?»

Verena: For meg forbinder jeg denne setningen med samlingen min far etterlot seg. Selvfølgelig ville det være lett å selge alt og slutte å ha søvnløse netter. Jeg prøver å blåse nytt liv i biler som har vært forsømt så lenge og få dem tilbake på veien.

Swissvax: "Hva er ditt vakreste øyeblikk eller opplevelse med den klassiske bilen din så langt?"

Verena: De beste opplevelsene er når du får dem restaurert i måneder eller år og deretter kjører dem for første gang. Jeg kan huske første gang jeg kjørte vår E-Type selv, like forsiktig og ærbødig som jeg noen gang kjørte bil.

Swissvax: «Du holder på å restaurere en bil, hvilken er det og hva forbinder du med denne bilen – hva er historien bak den?»

Verena: Det er en signalrød Porsche 911 fra 1965 som faren min ga til moren min til en bryllupsdag. Jeg husker fortsatt da hun kjørte den på banen. Faren min hadde forsterket motoren for dem med 2,4 L sylindre, matchende stempler og S-kamaksel. Etter hennes død tok jeg ikke hensyn til bilen først. Saller Oldtimer har restaurert bilen i et år nå, alt som er viktig er teknisk fornyet. Først var jeg motvillig til å overhale motoren før Selina Skramovsky tilbød seg å ta vare på motoren. Neste uke skal jeg kunne kjøre den for første gang og håper å kunne oppleve mange fantastiske eventyr med den i fremtiden.

Relaterte innlegg